Tidligere har alvorlighetsgraden av ettervirkningene ført til at land har utsatt planer om å fremskynde byggingen av kjernekraftverk og begynt å trappe ned bruken av dem. Men i fjor var kjernekraft på vei opp igjen.
På den ene siden har Russland-Ukraina-konflikten ført til endringer i hele energiforsyningskjeden, noe som også har oppmuntret mange «atomavståere» til å gi opp etter hverandre og redusere den totale etterspørselen etter tradisjonell energi så mye som mulig ved å restarte kjernekraften.
Hydrogen, derimot, er sentralt i planene om å avkarbonisere tungindustrien i Europa. Fremveksten av kjernekraft har også fremmet anerkjennelsen av hydrogenproduksjon fra kjernekraft i europeiske land.
I fjor konkluderte en analyse fra OECDs kjerneenergibyrå (NEA) med tittelen «Kjernekraftens rolle i hydrogenøkonomien: Kostnader og konkurranseevne» med at gitt dagens gassprisvolatilitet og overordnede politiske ambisjoner, er utsiktene til kjernekraft i hydrogenøkonomien en betydelig mulighet hvis det tas passende initiativer.
NEA nevnte at forskning og utvikling for å forbedre effektiviteten i hydrogenproduksjonen bør økes på mellomlang sikt, ettersom «metanpyrolyse eller hydrotermisk kjemisk sykling, muligens kombinert med fjerde generasjons reaktorteknologi, er lovende lavkarbonalternativer som kan redusere den primære energibehovet for hydrogenproduksjon».
Det er forstått at de viktigste fordelene med kjernekraft for hydrogenproduksjon inkluderer lavere produksjonskostnader og reduserte utslipp. Mens grønn hydrogen produseres ved hjelp av fornybar energi med en kapasitetsfaktor på 20 til 40 prosent, vil rosa hydrogen bruke kjernekraft med en kapasitetsfaktor på 90 prosent, noe som reduserer kostnadene.
NEAs sentrale konklusjon er at kjernekraft kan produsere lavkarboninnhold i stor skala til en konkurransedyktig kostnad.
I tillegg har Det internasjonale atomenergibyrået foreslått en plan for kommersiell utplassering av kjernefysisk hydrogenproduksjon, og industrien mener at byggingen av en industriell base og forsyningskjede knyttet til kjernefysisk hydrogenproduksjon er i gang.
For tiden driver de store utviklede landene i verden aktivt med forskning og utvikling av hydrogenproduksjonsprosjekter for kjernekraft, og prøver å bli en del av hydrogenøkonomien så snart som mulig. Landet vårt fremmer aktivt utviklingen av hydrogenproduksjonsteknologi fra kjernekraft og har gått inn i en kommersiell demonstrasjonsfase.
Hydrogenproduksjon fra kjernekraft ved bruk av vann som råmateriale kan ikke bare føre til ingen karbonutslipp i hydrogenproduksjonsprosessen, men også utvide bruken av kjernekraft, forbedre kjernekraftverkenes økonomiske konkurranseevne og skape forutsetninger for en harmonisk utvikling av kjernekraftverk og fornybar energi. De tilgjengelige kjernekraftressursene for utvikling på jorden kan gi mer enn 100 000 ganger mer energi enn fossilt brensel. Kombinasjonen av de to vil åpne veien for bærekraftig utvikling og hydrogenøkonomi, og fremme grønn utvikling og livsstil. I dagens situasjon har det brede anvendelsesmuligheter. Med andre ord kan hydrogenproduksjon fra kjernekraft være en viktig del av den rene energifremtiden.
Publisert: 28. feb. 2023