I sammenheng med en karbonnøytral overgang har alle land store forhåpninger til hydrogenenergi, og tror at hydrogenenergi vil føre til store endringer i industri, transport, bygg og anlegg og andre felt, bidra til å justere energistrukturen og fremme investeringer og sysselsetting.
Spesielt EU satser stort på utvikling av hydrogenenergi for å bli kvitt Russlands energiavhengighet og avkarbonisere tungindustrien.
I juli 2020 la EU frem en hydrogenstrategi og annonserte etableringen av en koalisjon for ren hydrogenenergi. Så langt har 15 land i EU inkludert hydrogen i sine økonomiske gjenopprettingsplaner.
Etter konflikten mellom Russland og Ukraina har hydrogenenergi blitt en viktig del av EUs strategi for transformasjon av energistrukturen.
I mai 2022 annonserte EU REPowerEU-planen for å forsøke å kvitte seg med russisk energiimport, og hydrogenenergi har fått større betydning. Planen har som mål å produsere 10 millioner tonn fornybar hydrogen i EU og importere 10 millioner tonn fornybar hydrogen innen 2030. EU har også opprettet en «europeisk hydrogenbank» for å øke investeringene i hydrogenenergimarkedet.
Ulike kilder til hydrogenenergi bestemmer imidlertid rollen til hydrogenenergi i dekarbonisering. Hvis hydrogenenergien fortsatt utvinnes fra fossilt brensel (som kull, naturgass osv.), kalles dette «grå hydrogen», og det er fortsatt et stort karbonutslipp.
Så det er mye håp i å lage hydrogen, også kjent som grønn hydrogen, fra fornybare kilder.
For å oppmuntre bedrifter til investeringer i grønn hydrogen har EU forsøkt å forbedre regelverket og sette tekniske standarder for fornybar hydrogen.
20. mai 2022 publiserte EU-kommisjonen et utkast til mandat om fornybar hydrogen, som forårsaket omfattende kontrovers på grunn av uttalelsen om prinsippene om ekstralititet, tidsmessig og geografisk relevans i produksjonen av grønn hydrogen.
Det har kommet en oppdatering om autorisasjonsloven. 13. februar vedtok EU to fullmaktslover som kreves av fornybarenergidirektivet (RED II) og foreslo detaljerte regler for å definere hva som utgjør fornybar hydrogen i EU. Autorisasjonsloven spesifiserer tre typer hydrogen som kan telles som fornybar energi, inkludert hydrogen generert ved direkte tilkobling til nye fornybare energigeneratorer, hydrogen produsert fra nettstrøm i områder med mer enn 90 prosent fornybar energi, og hydrogen produsert fra nettstrøm i områder med lave karbondioksidutslippsgrenser etter signering av avtaler om kjøp av fornybar energi.
Dette betyr at EU tillater at noe av hydrogenet som produseres i kjernekraftanlegg teller med i målet om fornybar energi.
De to lovforslagene, som er en del av EUs brede rammeverk for hydrogenregulering, vil sikre at alle «fornybare flytende og gassformige transportdrivstoff av abiotisk opprinnelse», eller RFNBO, produseres fra fornybar elektrisitet.
Samtidig vil de gi hydrogenprodusenter og -investorer regulatorisk sikkerhet om at hydrogenet deres kan selges og omsettes som «fornybar hydrogen» i EU.
Publisert: 21. feb. 2023